mandag, september 26, 2005
Attention!
Søndag holdt jeg en liten generalprøve for sykkelturen til Barcelona. I nydelig solskinn syklet Jan og jeg til Mont St Odile, nesten 100 km frem og tilbake. Om de ikke dro til Mont St Odile alle sammen, var sykkelveiene (nede i flatlandet) smekkfulle av familier på sykkeltur, spasertur eller rulleskøytetur. Jan og jeg holdt litt høyere tempo enn de aller fleste av dem, og i mangel av ringeklokke ropte jeg "attention!" (med fransk uttale) støtt og stadig. Mange fikk også et "merci!" idet vi passerte i godt driv. Jeg med ryggsekken pakket for Barcelona (dvs nesten ingenting), og Jan med ryggsekken full av mat på veien opp og vin på veien tilbake - ære være ham for det!
Nå venter en uke med fysisk hvile og iherdig jobbing med masteroppgaven. Den leveres fredag, og lørdag triller jeg ut av Strasbourg for siste gang. Er jeg riktig heldig og Jan har krefter igjen, får jeg kanskje følge til Colmar.
JW kommenterer:
I halsbrekkende tempo har vi humpet over brosteinsbelagte Place de la Mairier i små Alsaciske landsbyer. Turboturismen tar en ny vri når jeg ligger på hjul bak herr Floden. Heldigvis lar han meg høflig slå an tempoet i de verste motene opp i Vosges, der jeg ligger og spiller kynisk på balansen mellom melkesyre og aerob forbrenning. Boulangeriepiknik med quiche lorraine og smørcroissanter forfjamser franske connaisseurer som ikke er vandt til norsk matpragmatikk. Bon Appetit! Oh la la... Ou est le vin? Vi har kjøpt en Riesling som passer godt til røkelaks, og småpratet med en kar som vil til Oslo og spille el-bass. Noen som trenger en fransk bassist? Iscenesatt av en opplyst bakgård i bindingsverk lytter vi nå til bergenske gitarister og vurderer tapas på El-Machete... Jet sweat parentestilværelse i provinsen... Salut!
Nå venter en uke med fysisk hvile og iherdig jobbing med masteroppgaven. Den leveres fredag, og lørdag triller jeg ut av Strasbourg for siste gang. Er jeg riktig heldig og Jan har krefter igjen, får jeg kanskje følge til Colmar.
JW kommenterer:
I halsbrekkende tempo har vi humpet over brosteinsbelagte Place de la Mairier i små Alsaciske landsbyer. Turboturismen tar en ny vri når jeg ligger på hjul bak herr Floden. Heldigvis lar han meg høflig slå an tempoet i de verste motene opp i Vosges, der jeg ligger og spiller kynisk på balansen mellom melkesyre og aerob forbrenning. Boulangeriepiknik med quiche lorraine og smørcroissanter forfjamser franske connaisseurer som ikke er vandt til norsk matpragmatikk. Bon Appetit! Oh la la... Ou est le vin? Vi har kjøpt en Riesling som passer godt til røkelaks, og småpratet med en kar som vil til Oslo og spille el-bass. Noen som trenger en fransk bassist? Iscenesatt av en opplyst bakgård i bindingsverk lytter vi nå til bergenske gitarister og vurderer tapas på El-Machete... Jet sweat parentestilværelse i provinsen... Salut!
# Skrevet av Asbjørn @ 11:16 
