Asbjørn i Strasbourg

Søndag holdt jeg en liten generalprøve for sykkelturen til Barcelona. I nydelig solskinn syklet Jan og jeg til Mont St Odile, nesten 100 km frem og tilbake. Om de ikke dro til Mont St Odile alle sammen, var sykkelveiene (nede i flatlandet) smekkfulle av familier på sykkeltur, spasertur eller rulleskøytetur. Jan og jeg holdt litt høyere tempo enn de aller fleste av dem, og i mangel av ringeklokke ropte jeg "attention!" (med fransk uttale) støtt og stadig. Mange fikk også et "merci!" idet vi passerte i godt driv. Jeg med ryggsekken pakket for Barcelona (dvs nesten ingenting), og Jan med ryggsekken full av mat på veien opp og vin på veien tilbake - ære være ham for det!

Nå venter en uke med fysisk hvile og iherdig jobbing med masteroppgaven. Den leveres fredag, og lørdag triller jeg ut av Strasbourg for siste gang. Er jeg riktig heldig og Jan har krefter igjen, får jeg kanskje følge til Colmar.

JW kommenterer:
I halsbrekkende tempo har vi humpet over brosteinsbelagte Place de la Mairier i små Alsaciske landsbyer. Turboturismen tar en ny vri når jeg ligger på hjul bak herr Floden. Heldigvis lar han meg høflig slå an tempoet i de verste motene opp i Vosges, der jeg ligger og spiller kynisk på balansen mellom melkesyre og aerob forbrenning. Boulangeriepiknik med quiche lorraine og smørcroissanter forfjamser franske connaisseurer som ikke er vandt til norsk matpragmatikk. Bon Appetit! Oh la la... Ou est le vin? Vi har kjøpt en Riesling som passer godt til røkelaks, og småpratet med en kar som vil til Oslo og spille el-bass. Noen som trenger en fransk bassist? Iscenesatt av en opplyst bakgård i bindingsverk lytter vi nå til bergenske gitarister og vurderer tapas på El-Machete... Jet sweat parentestilværelse i provinsen... Salut!

Jeg pleier ikke spørre meg selv om jeg er norsk, men hvor norsk er egentlig Norge? Aftenposten har en artikkel som belyser spørsmålet. De som vil gå mer i dybden kan starte med Snorres Kongesagaer.

Da har mamma og Arne besøkt meg i Strasbourg, to uker før jeg leverer masteroppgaven og reiser herfra. Så fikk jeg besøkt et par alvorlig gode restauranter her (takk, mamma!) og Europarådet. Og avsluttet utendørssesongen i Wacken (siste åpningsdag var søndag 18. september).

Jeg begynner å bli klar for å reise. Mot Barcelona.

Etter et par dager på et av bibliotekene på universitetet, fikk jeg ikke bare vite at det er tilgang til internett her, men også trådløs tilgang! Etter litt fomling med franske installasjonsveiledninger fikk jeg liv i lufta, og nå er jeg i alle fall betydelig mer tilgjengelig på e-post. MSN virker ikke. Men det er like bra, for jeg har ikke mer tid enn jeg trenger til å skrive ferdig masteroppgaven. Skrivingen går for øvrig (tilsynelatende) bra, og jeg regner med å bli ferdig i tide - kanskje til og med et par dager før, slik at jeg ikke får det så travelt på vei til Barcelona.

Det tok Jan Walter et par minutter å overtale meg til å sykle mot varmere klima i stedet for Norge, så etter en del tankevirksomhet – egentlig helt overflødig sådan – har jeg nå flybillett fra Barcelona til Oslo 8. oktober. Vi må ut av leiligheten 1. oktober, så da har jeg en uke på meg. Kanskje litt knapt, men jeg starter så snart jeg har levert masteroppgaven (her i Strasbourg), så jo tidligere jeg leverer jo fortere kommer jeg meg avgårde.

Kursendringen slår beina under idéen om å komme seg hjem til Norge for egen maskin. Isteden gir den meg en unik mulighet til å oppleve andre deler av Frankrike, samtidig som jeg får sett Barcelona. Nå gjenstår bare å planlegge turen, og skrive ferdig masteroppgaven.