Asbjørn i Strasbourg

Forrige dagen ble jeg nesten slått i bakken. Flere ganger. Jeg er ikke en spesielt voldelig person. Allikevel gikk jeg nesten i bakken. Det som gjør saken spesielt flau, er at det slett ikke var noen spreke, hissige unge menn som stod bak. Ei heller flotte, unge kvinner, selv om de lett kan sette meg ut av spill. Neida, det var de gamle damene sin tur denne gangen.

I møtet med disse vandrende parfymeriene av noen såpefabrikker (eller var det omvendt?) ble nesen min satt på mang en alvorlig prøve. Spesielt under kveldens rolige vandring i sommerlige bygater, men kanskje aller mest under formiddagens treningsøkt i svømmebassenget. En ting er å miste pusten fordi munnen fylles av vann. Noe annet er å bli kvelt til tross for at tilgangen på luft skulle tilsi perfekt åndedrett.

Jeg er ikke alltid like flink til å leve opp til kravet selv, men heretter skal jeg gjøre mitt beste for at parfymen min primært kan nytes av dem jeg slipper nær nok. Jeg oppfordrer alle andre, og spesielt gamle damer, til å gjøre det samme!