fredag, juni 10, 2005
Siste fest
Onsdag var siste kveld i Strasbourg for vår finske med-Erasmus-studine Satu. Det vil si fest. Satu markerte begivenheten på en (for oss norske) vidunderlig måte, og sammen med danske Marie inntok hun kjøkkenet og lagde tidenes tapasmiddag! Etter middag vimset vi videre til et studentkjøkken på Paul Appell, før vi suste ned til sentrum og utestedet Sarkofag.
På vei til byen tok jeg en aldri så liten snarvei over et to meter høyt gjerde. Det gikk kjempefint, bortsett fra en noe hard landing. Hjemturen ble i tøffeste laget, men med stødig hjelp fra Lars og Espen kom jeg vel i seng. Etterpå har jeg humpet saaakte rundt, og uten tegn til bedring kastet jeg meg over telefonen og fikk via Marianne ved den norske delegasjonen i Europarådet tak i en lege. Fra legen bar det videre til røntgen, og foten er heldigvis i orden - begge to. Heldigvis. For nå får jeg snart penger for sykkelen som forsvant, og da har jeg ikke lyst til å humpe rundt med gips. Så i tiden frem til pengene kommer har jeg alle tiders anledning til å jobbe med masteroppgaven. Mer om den senere...
Ciao!
På vei til byen tok jeg en aldri så liten snarvei over et to meter høyt gjerde. Det gikk kjempefint, bortsett fra en noe hard landing. Hjemturen ble i tøffeste laget, men med stødig hjelp fra Lars og Espen kom jeg vel i seng. Etterpå har jeg humpet saaakte rundt, og uten tegn til bedring kastet jeg meg over telefonen og fikk via Marianne ved den norske delegasjonen i Europarådet tak i en lege. Fra legen bar det videre til røntgen, og foten er heldigvis i orden - begge to. Heldigvis. For nå får jeg snart penger for sykkelen som forsvant, og da har jeg ikke lyst til å humpe rundt med gips. Så i tiden frem til pengene kommer har jeg alle tiders anledning til å jobbe med masteroppgaven. Mer om den senere...
Ciao!
# Skrevet av Asbjørn @ 19:05 
