Asbjørn i Strasbourg

After having tried to write the story of how I left Strasbourg on bike, I have decided not to write the full story. Instead, I'll write a brief summary of the trip, and hopefully come up with a more thourough story later. But not too late, though.

As most people now know, I was one day late when I left Strasbourg on Sunday October 2nd. on this first day, I followed the canal towards Colmar, and had lunch at the train station there. Afterwards, it started raining and I went on to Belfort where I stayed at Grand Hotel. Expensive and nice. The second day, I left for Besancon, had lunch there, and continued to Lons-le-Saunier. At 218 kilometres and eight and a half hours this was the most extensive day on the bicycling seat, but also the nicest one. The scenery was very nice most of the way, and the fog/drizzle gave a nice atmosphere in the hills. The hills also gave the most incredible uphill speeding experience I've ever had; with a draught in my back and the help from an occasional trailer, I effortlessly reached uphill speed at 40-45 km/h! The third day I left Lons-le-Saunier and headed towards Bourg-en-Bresse where I had lunch. I continued riding the highway (Route Nationale 83), and reached Lyon early in the evening and even had time to rest before dinner! The following day, wednesday, I had a day of rest and went sightseeing in Lyon before going by TGV to Perpignan in southern France. Thursday, the weather finally became nice and sunny, and I crossed the border to Spain. I tried to go the easy way and followed the coastline rather than climbing the Pyrenees, but even the Spanish coastline is dominated by hills and so I did a lot of climbing. The climbing, the heat, the lack of target places to eat, being in an even more foreign country (my French had proven sufficient for navigating the French countryside without a map), and a muscular inflammation, kept me from going all the way from Perpignan to Barcelona. So, in order to get one day of sightseeing there, I took the train from Figueres to Barcelona. This made Thursday the shortest leg, at about 110 kilometres. But it gave me rest and Friday off for having a look at Barcelona before leaving for Norway on Saturday.

What I did after I left Barcelona is found in my new blog.

Etter en innspurt over to sammenhengende døgn, et par timer søvn og frenetisk jakt etter en åpen butikk for utskrift av masteroppgaven, fikk jeg omsider levert den fra meg lørdag 1. oktober. Dermed var studiet ferdig for denne gang, og jeg kunne ta fatt på livet som arbeidstaker igjen. Det livet startet jeg med en ukes ferie på sykkel fra Strasbourg til Barcelona. Det ble en uke full av opplevelser, trege og raske, tørre og våte, varme og kalde - i det hele tatt en flott og begivenhetsrik avslutning på et svært annerledes år som student. Hele historien, illustrert med et og annet bilde, kommer etter hvert.

Søndag holdt jeg en liten generalprøve for sykkelturen til Barcelona. I nydelig solskinn syklet Jan og jeg til Mont St Odile, nesten 100 km frem og tilbake. Om de ikke dro til Mont St Odile alle sammen, var sykkelveiene (nede i flatlandet) smekkfulle av familier på sykkeltur, spasertur eller rulleskøytetur. Jan og jeg holdt litt høyere tempo enn de aller fleste av dem, og i mangel av ringeklokke ropte jeg "attention!" (med fransk uttale) støtt og stadig. Mange fikk også et "merci!" idet vi passerte i godt driv. Jeg med ryggsekken pakket for Barcelona (dvs nesten ingenting), og Jan med ryggsekken full av mat på veien opp og vin på veien tilbake - ære være ham for det!

Nå venter en uke med fysisk hvile og iherdig jobbing med masteroppgaven. Den leveres fredag, og lørdag triller jeg ut av Strasbourg for siste gang. Er jeg riktig heldig og Jan har krefter igjen, får jeg kanskje følge til Colmar.

JW kommenterer:
I halsbrekkende tempo har vi humpet over brosteinsbelagte Place de la Mairier i små Alsaciske landsbyer. Turboturismen tar en ny vri når jeg ligger på hjul bak herr Floden. Heldigvis lar han meg høflig slå an tempoet i de verste motene opp i Vosges, der jeg ligger og spiller kynisk på balansen mellom melkesyre og aerob forbrenning. Boulangeriepiknik med quiche lorraine og smørcroissanter forfjamser franske connaisseurer som ikke er vandt til norsk matpragmatikk. Bon Appetit! Oh la la... Ou est le vin? Vi har kjøpt en Riesling som passer godt til røkelaks, og småpratet med en kar som vil til Oslo og spille el-bass. Noen som trenger en fransk bassist? Iscenesatt av en opplyst bakgård i bindingsverk lytter vi nå til bergenske gitarister og vurderer tapas på El-Machete... Jet sweat parentestilværelse i provinsen... Salut!

Jeg pleier ikke spørre meg selv om jeg er norsk, men hvor norsk er egentlig Norge? Aftenposten har en artikkel som belyser spørsmålet. De som vil gå mer i dybden kan starte med Snorres Kongesagaer.

Da har mamma og Arne besøkt meg i Strasbourg, to uker før jeg leverer masteroppgaven og reiser herfra. Så fikk jeg besøkt et par alvorlig gode restauranter her (takk, mamma!) og Europarådet. Og avsluttet utendørssesongen i Wacken (siste åpningsdag var søndag 18. september).

Jeg begynner å bli klar for å reise. Mot Barcelona.

Etter et par dager på et av bibliotekene på universitetet, fikk jeg ikke bare vite at det er tilgang til internett her, men også trådløs tilgang! Etter litt fomling med franske installasjonsveiledninger fikk jeg liv i lufta, og nå er jeg i alle fall betydelig mer tilgjengelig på e-post. MSN virker ikke. Men det er like bra, for jeg har ikke mer tid enn jeg trenger til å skrive ferdig masteroppgaven. Skrivingen går for øvrig (tilsynelatende) bra, og jeg regner med å bli ferdig i tide - kanskje til og med et par dager før, slik at jeg ikke får det så travelt på vei til Barcelona.

Det tok Jan Walter et par minutter å overtale meg til å sykle mot varmere klima i stedet for Norge, så etter en del tankevirksomhet – egentlig helt overflødig sådan – har jeg nå flybillett fra Barcelona til Oslo 8. oktober. Vi må ut av leiligheten 1. oktober, så da har jeg en uke på meg. Kanskje litt knapt, men jeg starter så snart jeg har levert masteroppgaven (her i Strasbourg), så jo tidligere jeg leverer jo fortere kommer jeg meg avgårde.

Kursendringen slår beina under idéen om å komme seg hjem til Norge for egen maskin. Isteden gir den meg en unik mulighet til å oppleve andre deler av Frankrike, samtidig som jeg får sett Barcelona. Nå gjenstår bare å planlegge turen, og skrive ferdig masteroppgaven.