Asbjørn i Strasbourg

Stappfull av bagasje starten bilen til Espen på første forsøk i dag! Og godt var det, for hvis ikke hadde nok Espen gått fra sans og samling; på grunn av strømstans har vi nemlig båret hele flyttelasset ned trappene i omlag 30 varmegrader i dag! Men etter et og annet triks kom han seg vel avgårde, og hjalp meg å bringe en god del ting til den nye leiligheten. Nå gjenstår det bare for meg å pakke mine egne ting, nyte utsikten og utnytte internettforbindelsen maksimalt den siste helgen her på toppen av Strasbourg.

I går kveld gjorde vi opp sjokoladestatus: I løpet av seks måneder har jeg åpnet (og med litt hjelp spist) nesten 100 sjokolader (14 av den beste med bringebær). Etter denne observasjonen gikk vi med god samvittighet ut og spiste kamskjell på Petit Ours! :-)

Han har i alle fall alvorlige problemer med å konsentrere seg om dagen, og snakker mer om hvor godt det skal bli å komme tilbake til Norge enn masteroppgaven sin. Han har faktisk begynt å pakke allerede! Jeg har derimot kommet godt igang og er snart ferdig med å booke intervju med bedrifter hjemme i Oslo. (Jeg kommer altså på besøk til Oslo før jeg returnerer i oktober.) Men før den tid skal jeg flytte (se innlegget nedenfor), og Espen skal kjøre til Norge.

Jeg kan være så mye sprellemann jeg vil om dagen uten at Espen tar notis. For han skal hjem.

Selv har jeg mest lyst til å lære mer fransk...

En uke før vi flytter ut av penthouset på toppen av Strasbourg, har jeg signert leieavtale på en koselig liten leilighet i Petite France! Den er fin, liten og rimelig. Eneste minus er at det er en komplett leilighet og ikke et rom i en større leilighet - fransken min hadde nemlig hatt godt av noen å snakke med...

Eller "War of the Worlds" som filmen heter på engelsk, er en selsom måte å bruke penger på. Espen og jeg så filmen på kino i kveld, og vakum er en assosiasjon. Flyktig historie en annen. På effektsiden har den imidlertid mer enn nok å by på, i alle fall i en god kinosal!

Musikk er en annen del av underholdningsbransjen, og nå har jeg fått en låt på hjernen. Jeg nynnet på låta under hele franskkurset i morges, og den trakk meg hele veien rundt Strasbourg på rulleskøytene i ettermiddag. Låta er rett og slett fantastisk! Den er laget av Paul Oakenfold og heter Southern Sun (se under "Media - Music" på hjemmesiden hans), fra albumet Bunkka. Stor takk til Tom som introduserte den rundt nyttår!

Espen og jeg har det rolig på toppen av Strasbourg om dagen. Vi jobber begge med hver vår masteroppgave, og mens jeg er på utkikk etter nytt sted å bo fra første august har Espen fått liv i hjemtransporten. Franskurset mitt går også mot slutten, så da blir det tid til å svømme igjen - treningssykkel mangler jeg fortsatt.

Jo, en ting til: Fredag var jeg hos frisøren. I dag traff jeg henne igjen. ;-)

I dag har jeg gått en smertefri tur på rollerblades! Helt vidunderlig å kunne bevege skikkelig på seg igjen! Er jeg heldig finner jeg meg kanskje en god brukt sykkel som jeg kan trene på også. Da blir det liv! :-)

14. juli er som kjent Frankrikes nasjonaldag. For min del betød det ikke noe franskkurs og ingen shopping, så Gunnar og jeg dro til Wacken for en siste dukkert før han dro avgårde til Oslo utpå ettermiddagen. Og et aldri så lite fyrverkeri utpå kvelden... Jeg har sett fyrverkeri før; på Rådhusplassen i Oslo ved overgangen til år 2000 (en fuktig opplevelse) men også i Cannes på den Franske rivieraen sommeren 2000. Men fyrverkeriet i Strasbourg var virkelig flott! Ikke riktig så spektakulært som det i Cannes hvor rakettene eksploderte i takt med klassisk musikk, men absolutt severdig! Og som under fête de la musique var gatene fulle av mennesker som så fyrverkeriet og sørget for liv i gatene. Nok en gang kan jeg anbefale et besøk til Frankrike i forbindelse med en av landets festdager!

De to-tre dagene siden vi så Tour de France i Mulhouse føles som to-tre uker; det har skjedd utrolig mye! Etter franskkurs på mandag møtte jeg Tom og Gunnar på jernbanestasjonen og dro til Budget bilutleie hvor vi hentet ut en Renault Scenic. I den kjørte vi nordover mot Maginot-linjen, nærmere bestemt Schoenenburg fort. Uten veikart (som vi kunne lånt av Espen...) kom vi først til Wissembourg på grensen mot Tyskland før vi fant veien sørover til fortet. Fortet var en helt utrolig opplevelse! Man kan si mye rart om franskmenn, men de må ha vært temmelig desperate i forhold til Tyskerne etter første verdenskrig - maken til installasjon skal man lete lenge etter! Fortet er fullstendig bygget ca 30 meter under bakken, og det eneste som stikker opp er kanontårn og inngang. I tillegg til en (eller flere?) hemmelig(e) utgang(er), konstruert helt genialt! Så holdt også fortet stand mot tyskerne da de invaderte i 1940, og overga seg ikke før 5 dager etter at Frankrike hadde kapitulert (med mindre jeg misforstod noe...). Nede i fortet var det kjølig, og følelsen av isolasjon voldsom. Glad jeg ikke bor nede i bakken!

Etter å ha spasert et par-tre kilometer langt under jordoverflaten kjørte vi sørvestover mot vinmarkene ved Vosges. På veien kjørte vi gjennom et tosifret antall landsbyer, men nøyaktig hvor mange vet vi ikke - vi tenkte ikke på å telle før vi skjønte at med en kilometer fra landsby til landsby ville det bli mange av dem. Vi fant frem til vinmarkene via den koselige byen Wasselonne, dessverre for sent til å prøvesmake og kjøpe vin, og litt slitne etter mye bilkjøring (det ryktes at jeg kjører en smule offensivt på de små veiene...) fant vi veien tilbake til Strasbourg og en fin restaurant som jeg lenge har hatt lyst til å besøke. Treg betjening til tross: Maten var veldig god (selv om Tom syntes foie gras som hovedrett ble litt voldsomt), og vi fikk en fin avrunding på en lang dag.

Tirsdag kjørte jeg Tom til flyplassen før jeg leverte bilen. Gunnar og jeg tok så turen til Wacken og fikk svømt hver vår kilometer og slikket sol. Middagen grillet vi på takterrasen, og Tom: Pølsene du kjøpte var virkelig gode, dog annerledes enn den du fikk til choucroute'n på lørdag! Alle andre: De kan virkelig det å lage gode pølser her i Alsace! Siden Jan Walter skal ha tre uker ferie lette vi etter leiligheter/rom på internett (vi må flytte ut innen utgangen av juli) og markerte Jans siste kveld i leiligheten med en tur til Café des Anges - salsastedet over alle (basert på Jan Walters mange besøk der)!

I dag var det markering av Féte Nationale på Alliance Francaise (hvor jeg går på franskkurs), og etterpå møtte jeg Gunnar på Musée d'Art Moderne et Contemporain - før det hadde han sett byen fra kanalen og spasert gjennom Petite France hvor han kom over en noe uheldig parkering - bilde kommer... Resten av dagen har gått rolig for seg med shopping på Lafayette, før Gunnar tok sine første fraspark på rollerblades.

For de som lurer på hvordan det går med masteroppgaven: Jeg har fryktelig mye å gjøre...

En natt forsinket kom Gunnar til Strasbourg søndag morgen. Vi møtte ham direkte på togstasjonen, lirket en billett ut av billettautomaten og løp inn på toget til Mulhouse for å besøke det nasjonale bilmuseet der og se innspurten på Tour de France. Takket være Tour de France fikk vi ikke sett bilmuseet slik vi hadde tenkt; sykkeltraseen sperret veien til museet. Så vi ble stående i siste sving og se Rasmussen, Moreau, Voigt, Hushovd og alle de andre syklistene suse inn mot mål, før vi stormet inn på museet, smilte så pent og sjarmerende som vi kunne til damene i resepsjonen, og siklet på bilene en kort time før museet stengte. På vei tilbake til toget brant vi penger på en overturistifisert restaurant med uteservering, og jeg fikk omsider froskelår til middag! :-) Værgudene stod for middagsunderholdningen, både med lys- og lydshow; i løpet av noen raske sekunder veltet regnet ned og vi ble plutselig en stor turistfamilie under presenningen. Toget tilbake rakk vi med god margin, og på vei gjennom Strasbourg ble dagen avsluttet med lys- og lydshow på katedralen - denne gangen som klassisk musikk akkompagnert av fargerike lyskastere.

I kveld kom Tom på besøk fra Norge, og med ham den splitter nye plata til Röyksopp! Veldig bra, for den er ikke tilgjengelig på Amazon.co.uk enda. Tom sitt opphold starter altså bra (i mine ører), og suppleres med en enkel kveldssnack: Stekt andefilét.

Søndag kom Ragnhild og Ole Kristian hit i bil fra Oslo! Akkurat da bodde Marie (fra Danmark) her før hun reiste hjem mandag, så alle rommene i penthouset vårt var fulle (dette var før Lars reiste). Besøk av familie var et kjærkomment innslag, og selv om jeg har brukt formiddagene på å lære meg fransk (går på kurs hos Alliance Francaise), fikk Ragnhild og Ole Kristian med seg en hel del: Søndag, mens det fortsatt var godt og varmt her, dro vi til Baggersee og badet. Mandag tok gjestene "Strasbourg rundt" på kanalen, og på ettermiddagen besøkte vi Montagne des Singes og Haut Koenigsburg (i kraftig vind og lett regn - en ganske kjølig opplevelse). Mandag kveld var vi alle med på Lars' siste middag i Strasbourg på Petit Ours (hvor han omsider fikk smakt Espens favorittrett; kamskjell). Tirsdag kom søster og Ole Kristian seg opp i katedralen (mandag var den stengt på grunn av vind), og etter endt franskkurs tok jeg dem med på en laaang spasertur og fikk blant annet vist dem det gamle universitetet. Etter dagens franskleksjon spiste vi lunsj på et riktig fransk brasserie - en usedvanlig effektiv og behagelig opplevelse, spesielt sett i lys av gårsdagens midda - før de satte kursen nordover igjen. Med mine vinterklær i bagasjen...

Torsdag kommer Tom på besøk fra Asker, og Gunnar ser også ut til å dukke opp om ikke så alt for lenge. Juli blir en trivelig måned med masse besøk!

De fleste har antakelig fått nyheten pr epost allerede: Tirsdag tok Lars sekken på ryggen (og magen) og fløy hjem til Oslo for å skrive ferdig masteroppgaven der. Ordtaket sier "den enes død, den andres brød". Ingen har avgått med døden, men Lars er en snill kar; han lånte meg sin gamle mobil (etter at vi fikk låst den opp); han ga meg sitt gamle SIM-kort (så jeg slapp å kjøpe nytt); han la igjen en turistguide til Alsace; espressokanna får espen låne til han kjører nordover.

Leiligheten mangler plutselig noe(n), og med Lars' retur til Oslo har tanken om at oppholdet i Strasbourg ikke varer evig blitt fryktelig reell, og det er litt kjipt. For jeg trives veldig godt her...