Asbjørn i Strasbourg

Mens jeg koste meg i svømmebassenget i formiddag, koste en eller flere andre seg på sykkelparkeringen utenfor. For da jeg skulle sykle hjem, hadde jeg ingen sykkel å sykle på! Den var stjålet, enkelt og greit.

Politiet var åpenbart vant til slikt, for selv på dårlig tysk (i Frankrike!) tok anmeldelsen bare noen få minutter. Jeg regner med at forsikringen dekker godt nok til at jeg får meg en ny sykkel. Den eneste ulempen er at jeg må finne en. Mens jeg klarer meg uten sykkel en periode.

Siden jeg kom ned hit har jeg måttet klare meg uten mus. Ok, faktisk en stund før jeg dro nedover også, men det har mindre betydning. Det som betyr noe er at nå har jeg omsider funnet meg en! Og det var godt, for det er slitsomt å ikke ha noen. Musa er riktig nok ikke så veldig stor, men det passer meg fint nå. Så lenge utseendet er bra, er jeg fornøyd - denne gangen var utseendet utslagsgivende. At jeg kan bli litt sliten av å fingre rundt med den lille musa er en annen sak. Forhåpentligvis en vanesak. Skulle det bli problematisk får jeg vurdere å se etter noe annet.

Jeg er fornøyd, og det er tross alt det viktigste! :-)

Oppdatering:
Etter første overnatting tok Jan Walter dette bildet.

...er ikke helt som andre dager. I alle fall når det kommer til mat. Tilfeldighetene vil nemlig ha det til at vi normalt lager og spiser veldig god middag her i vårt lille penthouse på onsdager. Espen var den første til å påpeke fenomenet for noen uker siden. Deretter har jeg lagt merke til at når vi spiser virkelig god mat, er det onsdag. I går gjentok historien seg; Lars og jeg var på butikken og handlet, og etter at menyen var bestemt og varene på plass i kurven kom jeg på at det var onsdag. Igjen. Hvor lenge tilfeldighetene fortsetter å la onsdagene by på gode middager gjenstår å se, men så langt kan vi notere minst en måned.

Været var på min side, og jeg fikk tatt bildene. De to beste har jeg lagt ut på nett og kalt "Twisted" og "Twisted reflection".

...kommer denne teksten i webloggen. Av en eller annen grunn er det store problemer med Blogger for tiden, og derfor har jeg ikke fått rettet et par trykkfeil i Roma-innlegget. Ei heller har jeg fått byttet bildet; jeg har nemlig lagt ut et bilde av det lykkelige brudeparet på Flickr. Det hadde passet fint som illustrasjon til Roma-innlegget, men det ser ikke ut til at jeg får oppdatert innlegget før det havner i arkivet. Blogger burde gjort mer for å få orden på sakene, gitt.

Ikke har jeg funnet franskkursboka i dag heller, så da satte jeg i gang med å surfe rundt og lese om weblogger igjen. I min søken etter informasjon kom jeg over ti tips til å skrive for det Levende Nettet.

Hvis regnværet gir seg, tar jeg kanskje en tur ut for å knipse et par bilder av en forlatt bygning. I så fall dukker de opp her. Hvis Blogger lar meg legge ut noe som helst, da...

Roma er en våt by! Riktig nok var både lufta og bakken tørr frem til bryllupet fredag ettermiddag, men deretter måtte jeg vente til mandag før skoene tørket igjen. Fukten inntok meg også, og pengene hadde høy omløpshastighet i lommene mine. Tilbake i Strasbourg sitter jeg igjen med flere hundre bilder, en paraply mindre, og et par fine minner; bryllupet er åpenbart - spesielt med den utrolig gode middagen, men det spørs om ikke den sjarmerende bartenderen på Mimi e Coco blir stående som et enda finere minne.

Bildene mine avslører endel andre opplevelser. Jeg var fikk jo sett en og annen gammel bygning - det er jo ikke til å unngå når man er i Roma; uansett hvor man snur seg dukker det opp en x-antall tusen år gammel bygning eller ruin. Så jeg vet faktisk ikke hva alt jeg så var for noe. Men jeg vet at jeg så Colosseum, Kapitol, Pantheon, messe i Peterskirken, Spansketrappen, Trevifontenen, Forum Romanum, Vittoriano, St Giovannis kirke og selvfølgelig Piazza Re Di Roma hvor jeg bodde.

Pizza stod på menyen flere ganger, men kvaliteten varierte veldig. Nå vet jeg imidlertid hvor de serverer virkelig god pizza, nemlig på Baffeto (takk til Kariannes venninne som tipset om det stedet)! Jeg vet også om en plass hvor de serverer skikkelig kjip pizza, men har verken bilde eller navn - dårlige minner kan gå i glemmeboken.

Etter at jeg reiste fra Norge (eller egentlig siden jeg begynte å studere igjen) har tilværelsen min vært preget av mindre rutine og mer ad-hoc aktivitet enn før. Som en følge av dette oppdaget jeg tirsdag formiddag at jeg måtte komme meg avgårde før flyet gikk! Jeg sullet rundt på Termini og fant etter hvert ut hvor bussen skulle gå fra, og også når den skulle gå. Med en halvtimes ventetid ruslet jeg tilbake, kjøpte Wallpaper og rasket med meg en italiensk iskrem. Wallpaper var et godt kjøp, for de kunne vise til mange flotte byggverk andre steder i verden, blant annet i Malmö og Alta. Før jeg fant Wallpaper reiste jeg med Metroen i Roma. Etter Wallpaper reiste jeg med buss til Ciampino flyplass, fly til Karlsruhe/Baden-Baden, taxi til Baden-Baden togstasjon, elektrisk lokaltog til Appenweier, dieseltog til Strasbourg, og til slutt trikk hjem til campus.

...og jeg skal fly til Roma i dag. Litt av et sammentreff. På nettsidene til Ryanair (som jeg skal fly med) står det at "the Italian Government has closed all airspace in and around Rome from 1000 hrs (local time in Italy) on the 07th April 2005 until 2400 hrs (local time in Italy) on the 08th April 2005. As a result Rome Ciampino Airport will be closed during this time and Ryanair has been forced to cancel all flights operating to and from Rome Ciampino Airport".

Jeg skulle fly til Ciampino. Heldigvis har Ryanair booket meg om, og jeg lander i stedet på Pescara, ca 130 miles øst for Roma. Jeg kommer med andre ord frem til Roma som planlagt i kveld, men det tar nok litt lenger tid enn jeg hadde regnet med...

Den ekstra tiden får jeg bruke til å mimre tilbake på gårsdagens tur ut på Abattoir Café - en herlig bar/lounge med egen "koseavdeling" hvor man sitter/ligger på puter utover gulvet. Vidunderlig! Den/de som kommer på besøk, blir nødt til å ta en tur dit! :-)

Helt uavhengig av mitt 30-års jubileum kom Jan Walter opp med ideen om å besøke Vitra designmuseum i Basel søndag 3. april. Med hjelp i internett fant vi ut at vi måtte ta en lokalbuss ca kvart over elleve for å rekke omvisning på museets "lukkede" områder. Og for å rekke den bussen måtte vi ta toget fra Strasbourg fem på ni (og lurke rundt i Basel en times tid). Så søndagen startet tidlig med vekkeklokken på halv åtte. Men igjen viste det seg lurt å stå tidlig opp, for soloppgangen var nydelig!

Etter turen til Engelberg for to uker siden hadde vi en viss ide om Basel; fra motorveien hadde vi sett en støvete by kliss lik alle andre støvete byer med motorvei. Så forventningene var mildt sagt moderate. Ikke desto mindre hyggelig var overraskelsen over mye spennende arkitektur, og ikke minst en svært så trivelig "gamleby". Og i samme gode ånd som både Praha og Oslo, kan også Basel by på kupert terreng - i motsetning til panneflate Strasbourg (der tenker jeg vi har forklaringen på hvorfor strasbourgerne bygde den store katedralen).

Togturen hjem tok akkurat like lang tid som togturen bort, og litt over halv ni var vi tilbake i Strasbourg. Lettstekte i ansiktene og sultne som ulver for vi gjennom byen og inn på en gresk restaurant like ved campus (og leiligheten). Etterpå sjanglet vi sprekkmette til sengs.

Torsdag flyr jeg til Roma.