Asbjørn i Strasbourg

Jeg leter etter informasjon og ideer til masteroppgaven min. Mer eller mindre uavhengig av at jeg selv skriver denne webloggen (eller dagboken om du vil), har jeg lyst til å skrive om weblogger i masteroppgaven. Jeg vet ikke helt hvordan, og derfor klikker jeg rundt og leser om temaet.

Mens jeg leste og lot meg inspirere av Torill Mortensen & Jill Walker sin artikkel om weblogger (PDF), kom jeg over Blogdex og klikket for moro skyld på den øverste webloggen som viste seg å ligge på Blogger (blogspot.com). Blogger er igjen en del av Google, som i tillegg til søkemotoren også tilbyr epost i form av Gmail. Google står også bak bildebehandlingsprogrammet Picasa som jeg bruker. Jeg søkte etter "google" (på Google), og klikket på den fjerde oppføringen; Google Watch. Siden jeg lenge har brukt den uavhengige nettleseren Firefox (tidligere Firebird og enda tidligere Mozilla) klikket jeg på ikonet med teksten "Take back the web".

Etter at palmehelgen ble avviklet i alpene, ble Praha reisemål for påskehelgen. Reisen gikk med buss fra Strasbourg fredag kveld og ankomst i Praha tidlig lørdag morgen. Man kan si mye om Praha som en fin by, men jeg trodde ikke mine egne øyne da det første jeg så var en vogn med ordet "Pølser" på bussterminalen! Vi fant fort hotellet som Lena og jeg (etternølerne) skulle bo på; etter mye frem og tilbake fant vi også leiligheten som de andre hadde bestilt, og etter en time på øyet trampet vi gjennom gatene. Uten kart riktignok, men det var ikke vanskelig å finne veien til turistattraksjonene - i hovedsak den gamle bykjernen og Karlsbroen som tok oss over til Slottet på den andre siden. Midt i smørøyet møtte vi veggen av turister, men heldigvis holdt det å ta et par skritt til siden for å finne rolige restauranter. Enda heldigere var vi med jakten etter en bar lørdag kveld; etter mye vasing i de store gatene snublet vi inn et portrom, ned en trapp og inn i en kjeller som huset en herlig bar (en herlig bar serverer gode drinker, spiller god musikk, og har et godt klientell - subjektive beskrivelser av subjektive opplevelser). Musikken gikk imidlertid fra rolig funk til voldsom black metal, og vi trakk oss tilbake så snart glassene var tomme.

Etter tips fra Peder prøvde jeg både metro og trikk; til stor glede både for meg og de som ble med ut av bykjernen. En trikketur (eller busstur eller hva som helst) anbefales! Slik kom jeg meg til Mausoleet på Vitkov-høyden, og fikk sett TV-tårnet litt bedre enn fra slottet på motsatt elvebredd. (Neste gang jeg er i Praha skal jeg opp i TV-tårnet!) Tilbake i turiststrømmen fikk jeg smakt på Gulasj, uten at den står som noe kulinarisk høydepunkt. Om jeg var uheldig med stedet eller smaken vet jeg ikke, men det er vel som enhver gryterett - den finnes i like mange varianter som det finnes kokker. Jeg var også uheldig i valget av middag, og fikk servert den absolutt kjipeste pastaen jeg noen gang har smakt. Den siste dagen var jeg imidlertid svært heldig med valg av mat, og fikk en flott kulinarisk avslutning på påskeferien. Og etter en lang busstur tilbake natt til tirsdag, sitter jeg i Strasbourg med to flasker absint med varierende halusinerende effekt - hvor halusinerende gjenstår å se...

Og mens jeg halusinerer i Strasbourg, kan du se flere bilder fra turen på Flickr.

...under solen. Men sol og varme har vi omsider fått, og jeg er ikke lenger den eneste som har lidd under manglende bruk av solkrem. Følelsen av sommer er vidunderlig!

Med solen har jeg med litt hjelp oppdaget et flott sted for å lese, slappe av og nyte finværet; campus på det gamle universitetet hvor jeg studerer! Der er ingen bilstøy og rolig nok til at jeg kan lese. Jeg kan se andre spille fotball og kaste frisbee. Og jeg kan legge meg rett ut og slikke sol. Mens jeg skravler med de jeg måtte være der med. Behagelig, rett og slett! :-)

Nå har jeg stått på ski i alpene - nærmere bestemt i Engelberg i Sveits. Vi (Satu, Jan Walter, Espen, Lars og jeg) kjørte fra Strasbourg tidlig torsdag morgen - gjennom Tyskland til Basel og videre til Luzern - og kom frem til Engelberg midt på dagen. Samme dag fikk jeg min ilddåp off-piste under kyndig ledelse av Jan Walter og Espen, og kavet meg nedover fjellsiden som best jeg kunne. Jeg klarte brasene overraskende bra, og sugen på mer fart og spenning ble jeg også med på en ny tur utenfor løypene dagen etter: Nå med andre ski enn de jeg leide dagen før, ski som var bedre egnet til formålet... Og det ble enda morsommere, med nydelig løssnø og tekniske utfordringer!

Etter to dager på slalomski tok jeg steget over i en ny og ukjent verden i dag (lørdag), og byttet til snowboard. Så mens Jan Walter og Espen stakk til fjells for å utforske fjellsidene som jeg ikke kunne nå på slalomski (de kjører begge telemark), debuterte jeg på snowboard under kyndig assistanse fra Satu mens Lars tok rollen som humørspreder og ryggsekkbærer. Og jeg takker ham stort for innsatsen, for hadde jeg kjørt/stått med ryggsekk, hadde matpakkene blitt til brødsmuler og kameraet mitt til en liten klump med skrapmetall. Jeg falt på rumpa og jeg falt på trynet. Mange ganger. Men det gikk bra hver gang, og mot slutten av dagen begynte jeg å få litt følelse med hvordan brettet oppfører seg. Jeg er imidlertid glad for at jeg ikke skal ut i bakken i morgen, mørbanket som jeg er. ;-)

Ikke bare er jeg mørbanket. Etter et lite uhell i morges forsvant nemlig solkremen sammen med sekken til Espen langt opp på fjellet - de så nok mer enn en kjekk ung mann, alle de som stirret på meg da vi stoppet for å spise middag i Sursee...

Se flere bilder fra turen!

...men lite skyer og vind. I går startet sommeren, eller rettere sagt våren, her i Strasbourg. Anledningen ble høytidelig feiret med intens soling på takterrasen vår. Dagen i dag ble enda varmere, og da jeg kom hjem fra forelesning utpå ettermiddagen satt gutta ute i solen med både damer og hvitvin.

Selv om jeg gjerne skulle vært ute i finværet, var ettermiddagens forelesning langt fra bortkastet: Nå har jeg omsider funnet en veileder til masteroppgaven, og gyver løs på oppgaven med å definere en problemstilling jeg kan jobbe med. Veilederen min har tilhold i Paris, så nå har jeg ingen unnskyldning for å holde meg unna...

I alle fall for meg; i dag fikset jeg giret på sykkelen og tok min første tur i finværet kun iført sykkelshorts og -trøye! Det er godt å være tilbake på sykkelsetet, selv om rompa mi ikke er like enig i den saken akkurat nå...

Hvis noen lurer på hvor jeg syklet, er svaret "jeg vet egentlig ikke". Jeg syklet nordover ut av Strasbourg og fulgte en kanal ca tyve kilometer før jeg snudde og syklet samme vei tilbake. Så nøyaktig hvor jeg var, vet jeg ikke. Men en ting er sikkert: Det er flatt langs kanalen! Panneflatt, faktisk!

I dag har jeg lært å gå på rulleskøyter! Jeg har riktig nok "gått" på rulleskøyter før; en gang ved Nice, en gang i Essen og en gang her. Men det var først i dag jeg fikk orden på teknikken slik at jeg faktisk GÅR mer enn jeg snubler avgårde... Jeg skylder Espen en stor takk for hans tips om å rette blikket fremover. Og i den grad de finnes, takker jeg de høyere makter for at jeg oppdaget kunsten å balansere. Nå må jeg bare bli flinkere til å bremse og foreta raske unnamanøvre...

Klikk på småbildene for å se nærmere på kunstene til Jan Walter og Espen!

...er ikke min greie. Så da gjorde det heller ingen ting at damen som satte seg på nabostolen ikke hadde noen hodetelefon og fikk den jeg hadde. Jeg var nemlig i EU-parlamentet i dag, og i hovedsalen (jeg vet ikke om de har flere...) kunne vi følge dagsorden på alle EU-språkene ved hjelp av hodetelefoner. Jeg rakk å høre tolkene for engelsk, fransk, tysk, dansk og svensk - samt et par andre som jeg ikke aner hva var for noe - før damen satte seg ved siden av meg og problemet med den manglende hodetelefonen oppstod. Men som sagt; det var ikke noe stort problem for meg. Dagens sak (mens jeg var der) handlet om sukker. Sikkert en viktig sak (spesielt for Brasil, som ble nevnt flere ganger), men kanskje ikke viktigere enn alle de andre sakene som jeg ikke har overvært. Så da jeg ikke lenger kunne følge innleggene direkte via de langt fra behagelige hodetelefonene, tok jeg til å studere de andre besøkende på galleriet. Konklusjonen av det studiet er: 1) EU-parlamentet er obligatorisk ekskursjonsmål for skolene i Strasbourg, antakelig videregående og 2) EU-parlamentet er et yndet turistmål for tyske pensjonister.

Jan ga meg månedens kick da han på vei til kantina i dag sa at "våren kommer til å bli så fin siden vi nå går rundt i sørpa og hoster om kapp". Jeg sluker frasen rått, krummer ryggen og er klar til (nesten) hva som helst! Og nå begynner fransken min å komme seg (tror jeg kan litt over ti ord nå), så nå er det bare å skygge banen og gi plass til meg!!!

Mens dere venter på braket, kan dere nyte synet av en tom kantine:

Mens jeg nyter tilværelsen her i deilige Strasbourg. :-)

...bæsj! Riktig nok en hundebæsj, men allikevel - når fortauet er gruslagt med dem er det langt fra delikat (det eneste delikate blir navigeringen på fortauet...). Franskmennenes/-kvinnenens ekstreme glede over bekymringsfrie lufteturer med sine kjære firbente er heller ingen ny observasjon, men en som har fått sin renessanse i dagens flotte solskinn - i dag har jeg om sider fått meg en god dose frisk luft! :-)

Og masse bilder. Jan Walter og jeg ble enige om å parkere kameraene våre på makro, og siden har vi krabbet lavt, strukket oss høyt og vridd våre kropper i kreative posisjoner i jakten på de gode blinkskuddene.

Formen blir bedre, og etter litt egentrening i fransk kom jeg meg til språksenteret i formiddag. I morgen skal jeg tilbake for min første time sammen med andre (lørdag er forbeholdt de sylferske). Matlysten har også vendt tilbake, så i dag ble det dessert etter lunsj. ;-)

De andre (Espen, Lars, Jan Walter, Marie fra Danmark og Satu fra Finland) kjørte til Vosges for å kjøre ski/snowboard i solskinnet i dag. Selv har jeg studert varme farvann (les: sett Finding Nemo).

...at det ikke er godt for noe! Forkjølelsen har innhentet meg (Lars og Jan Walter har gått gjennom ilden før meg), og i natt sov jeg ordentlig dårlig. Men når man ser på resultatet er det ikke så ille allikevel - jeg ville garantert ikke sett soloppgangen her hvis det ikke var for at jeg våknet stadig vekk for å drikke vann. Så her er den, soloppgangen over campus:

Fint vær til tross: Jeg har tilbragt dagen på sofaen, sett film og må snart få tak i mer te og den gode honningen fra Provence (den minner veldig om god, norsk hjemmelaget honning).

Men soloppganger og morsomme filmer til tross; jeg klør i kroppen etter å gjøre noe. Den bare vil ikke akkurat nå. Men i morgen...! ;-)